I innspillet understreker foreningen betydningen av god palliasjon, verdige rammer rundt livets slutt og behovet for å styrke de palliative tjenestene. Samtidig løftes etiske og samfunnsmessige perspektiver knyttet til autonomi, fellesskap og omsorg for sårbare grupper. Her er teksten som er sendt inn:
Innspill til representantforslag om selvbestemt livsavslutning.
Om verdig livsavslutning i trygge omgivelser
Forslaget gir inntrykk av at det per i dag ikke finnes lover, forskrifter, og nasjonale faglige råd som beskriver hvordan en som samfunn kan legge til rette for verdig livsavslutning i tråd med pasientens verdier, ønsker og preferanser.
Å legge til rette for verdig livsavslutning i trygge omgivelser er et kjerneområde innenfor palliasjon, og er dermed del av de oppgaver som faller innenfor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenester(begrepsliste palliasjon, 2024). Dette er regulert og tydelig beskrevet gjennom nasjonale faglige råd, og nasjonale veiledere. Vi nevner følgende:
- Nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase (2019)
- Nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid (2023)
- Nasjonal veileder om behandlingsavklaringer ved livsbegrensede eller alvorlig langvarig sykdom (2009, revidert i 2013 og i 2026).
WHO har anbefalt at palliasjon skal være et av kjerneområdene i helsevesenet, på lik linje med forebygging, behandling og rehabilitering, som per i dag er lovpålagt i lov om kommunale helsetjenester (Palliative care).
I Norge er palliasjon fortsatt ikke en lovpålagt oppgave.
Om autonomi i forhold til andre kjerneverdier
Ordet «selvbestemt» peker på viktigheten av autonomi i vårt juridiske system og i våre etiske overveielser. Men det er også andre kjerneverdier i vårt samfunn. Vi lever ikke isolert, men er del av et felleskap.
Oftestad setter tydelig ord på det i en artikkel med tittel: «Døden som tilbud» (Klassekampen, 20.08.26): «Paradokset er at selvbestemmelse, ikke minst ved livets slutt, er avhengig av sosial kontekst. Sosial isolasjon, manglende støtte og engstelse for å bli en byrde spiller en viktig rolle når etterspørselen etter dødshjelp øker». Hun fortsetter: «Det er felleskapets ansvar å sørge for at de som er i randsonen ikke opplever behov for dødshjelp». «Vi må bygge et samfunn der vi gir livshjelp, ikke dødshjelp.»
Et annet element beskrives av Gunnes i Klassekampen (25.04.24). Hun skriver: «Forfatter Thorvald Steen viser i sine bøker hvordan samfunnets syn på sykdom og funksjonsvariasjon grunnleggende former hvordan det opplever å leve med funksjonsnedsettelser.» Hun skriver at «hvis aktiv dødshjelp forstås som en forhandling mellom individets rett til selvbestemmelse og hensynet til andre individer, vil en åpning for aktiv dødshjelp føre til et direkte og indirekte press på mennesker hvis behov for hjelp fra det offentlige helse-og sosialvesenet er større enn andres.
Norsk Palliativ Forening ønsker å delta i å bygge et fellesskap, der vi gir livshjelp.
Vi håper at Stortingets representanter heller kan bidra til at palliasjon blir en lovpålagt oppgave i tråd med WHOs anbefalinger.
25.08.26, Norsk Palliativ Forening
Saken fra Stortinget kan leses her for å få bakgrunnen for NPFs innspill.